Ta det piano

Med to jenter (10 og 12) i huset som begge spiller piano, stilles det visse krav til instrumentet. Ganske kort tid etter at den eldste begynte, arvet vi et gammelt piano. Ja, nå fikk jeg det jo til å høres ut som en fantastisk tilfeldighet. Men det var planlagt. Vi fikk pianoet fordi hun begynte å spille. Det viste seg fort at hun var litt av et talent også. Året etter begynte den yngste å spille også. Og jammen var hun flink hun også. Det ble fort vakre små melodier som kom trillende ut i stuen vår. Etterhvert ble melodiene lengre og lengre, men også vanskeligere å lære. Spesielt den eldste har slitt litt med motivasjonen i et par år nå. Merkelig nok virket det som om det var ett bestemt stykke som tok knekken på hennes spilleglede. Det samme stykket var også en milepel i hennes «karriære», nemlig Til Elise. Jeg har hørt andre jevnaldrende elever spille dette stykket, eller hakke seg gjennom det, men de fleste kutter ut det krevende midtpartiet. Min lille stjerne spilte HELE Til Elise med stor iver og ned en jevnhet og flyt jeg enda har tilgode å høre fra noen barnepianist. Til og begynne med. Så ble hun plutselig lei.

Det gikk flere år før hun fant igjen noe vi kan kalle interesse for å spille på eget initiativ. Hun har fortsatt å spille under vennlig påtrykk fra Konemor, men noen særlig spilleglede har ikke vært lett å få øye på. Likevel må jeg jo si at det er imponerende hva hun har klart å lære av stykker. Et utall av etyder og svisker ledet etterhvert frem til noe jeg vil kalle den neste milpælen; The Entertainer. Du vet, den fra filmen Stikket (the Sting). Senere var hun innom et annet stykke som jeg oppfatter som krevende, nemlig Alla Turka. Et riktig festelig stykke som av en eller annen grunn alltid gir meg assosiasjoner til Zorbas Dans. Men det er visst noe med slike lange stykker som gjør at hun blir litt lei. Det tar for lang tid å spille. Ikke at hun selv ikke liker å spille lenge, men det virker som om hun på et vis føler at publikum ikke liker så lange stykker; at hun ikke er verdt så stor andel av tiden på en konsert, eller noe slikt. Ikke vet jeg. En sur 12-åring er ikke altid så lett å få noe fornuftig ut av. I det siste ser det heldigvis ut til at trenden holder på å snu tilbake igjen. Nå hender det rett som det er at hun setter seg til pianoet på eget initiativ. Noe som gleder oss foreldre stort. Ikke noe er verre enn å se sine avkom skusle bort sine talenter.

Den yngre pianohelt i familien spiller mange av de samme stykkene som storesøsteren har vært gjennom, men hun har hittil droppet de aller lengste. Pianohelt d.y. har foreløpig slått seg mye til ro med å spille filmmusikk. Og det er ikke noe galt i det. Det er såvisst krevende nok. Vi har vært innom en god del forskjellig. Noen eksempler; Pirates of the Caribbean, Pink Panther og Laputa – Himmelslottet. Nå for tiden spiller hum ABBA. Det er artig å høre på i alle fall, selv om jeg ikke helt vet om det er veldig utfordrende. Jeg har jo ikke så mye greie på pianospilling. Hun har visst stor glede av det selv også, etter det jeg forstår.

Vel…. Med disse to spillussene i huset så var det nå kommet til en ende for vårt gamle, arvede piano. Vi har prøvd å få det stemt et par ganger, men pianostemmeren har aldri villet prøve å stemme det riktig etter kammertonen. Dvs. at når man på vårt piano trykker ned C-tangenten, så klinger den med frekvensen til en H, altså en halvtone under. Han var rett og slett redd for at strenger og skruefester skulle ryke i stor stil. Det var nok ganske «gåent» allerede når vi ovvertok det, dette pianoet. Jeg tror det er litt angrepet av muggsopp også. I alle fall er det noen merkelige flekker og et rart belegg på saker og ting oppi klangkassen.

Som om ikke følelsen i min lommeboklomme var lett nok etter innkjøp av varmepumpe tidligere i uken, så måtte vi altså ut å skaffe til veie et nytt piano. Jeg haddde ikke så veldig lyst å kjøpe et på Finn.no, for jeg har ikke peiling på hvordan man avgjør om et piano er av god kvalitet, eller om det er i god stand. Dessuten skal jo det nye fraktes inn og det gamle fraktes ut, og så må det nye pianoet stemmes, og så ruller tusenlappene ut av vinduet likevel. Like greit å få alt ordnet i en pakkepris. Dermed gikk turen til Smørsgate, og etter litt om-og-men ble vi eiere av et brukt akustisk Yamaha-piano med 5 års garanti og 2 års innbytteopsjon. Lommeboklommen truet med å fly avgårde med både buksen og meg idet prisen ble presentert: 22.000. Jeg er ganske overbevist om at dette har vært vår dyreste uke noensinne. Ja, unntagen de to gangene vi har kjøpt bolig og de to siste gangene vi kjøpte bil, selvsagt.

Annonser

Varmepumpe

For en tid tilbake bestemte vi oss for at vi nok burde investere i en varmepumpe. Men jakten på en sådan har liksom ikke helt tatt av. Når vi i forrige uke bestemte oss for å gjøre en innsats, ble det litt fortgang i sakene. Vi kontaktet et firma ved navn Godt & Varmt, samt at vi dro på Coop OBS! Bygg for å sjekke priser. Kort fortalt kan jeg si at på OBS! hadde de rimelige pumper men ingen som kunne svare på hvordan de forskjellige pumpene var i forhold til hverandre rent kvalitetsmessig. Vi ble tilbudt Panasonicpumper på 5 eller 6,5 kW, begge til 13000. Vi fant også en Toshiba pumpe på 6,5 kW til 18000. Men det irriterte meg fremdeles aldri så lite at den ansatte på OBS! ikke kunne si noe om hvorfor den ane kostet nesten 40% mer enn den andre. Vi ble anbefalt å ringe det eksterne selskapet som monterer pumpene for OBS!.

Vi hadde allered bestemt oss for at vi nok måtte ha en varmepumpe på 6,5 kW for å dekke vårt behov uten at den står og går på høy  effekt mesteparten av tiden. Dette er viktig av flere grunner. Først og fremst mistenkte jeg at jevnt høy effekt ville gjøre levetiden til pumpen betydelig kortere. Dette er sunn fornuft, og mistanken ble også underbygget av fagfolk når vi startet nærmere undersøkelser. I tillegg kommer vårt spesielle problem, nemlig at vi har en innebygget garasje uten isolasjon, rett under stuen. Dermed blir det ganske så gulvkaldt her. Den typiske situasjonen har vært at vi har et par og tredve grader oppunder taket, mens vi sitter og fryser på føttene foran fjernsynet. Tanken er nå at det skal bli litt mer sirkulasjon i luften slik at i alle fall noe av den oppvarmede luften kommer ned mot gulvet. Vi kunne kanskje løst dette med en vanlig vifte også, men jeg syns det ser litt harry ut med takvifte i stuen. Unnskyld til de som har en. Den tredje faktoren er at jeg er støysensitiv. Ikke bare blir jeg utrolig irritert av summelyder og lignende. Jeg blir faktisk utmattet av det. Tidligere har jeg for eksempel rigget opp en PC i garasjen, og fått mange rare spørsmål om hva jeg skal med PC der. Grunnen var bare at jeg trengte en PC som alltid var på, og jeg orket rett og slett ikke å ha det i et av de rommene jeg skal oppholde meg i. På denne bakgrunn blir det viktig at vi kan kjøre varmepumpen på litt lavere gir.

Når vi så  hadde bestemt størrelsen/kraften, så sto det altså mellom Toshiba, Panasonic og en modell fra Mitsubishi. Mitsubishi har tidligere oppnådd gode testresultater, men den var enda noe dyrere enn Toshibapumpen, fremdeles uten at noen hos OBS! kunne forklare hvorfor. Dermed var jeg klar til å ringe til montørfirmaet. Vi fikk oppgitt at firmaet heter Vestenergi, og nummer fant vi via 1881-app på mobilen. Problemet var bare at der var det ingen svar å få. Jeg prøvde flere ganger, også dagen etter, men ingen tok telefonen. Dermed måtte jeg til å sjekke produktark og fabrikkspesifikasjoner selv. En ting som tidlig ble klart var at pumpene fra Panasonic hadde veldig lav «effektfaktor». Faktisk så lavt som 3. Det vil si at for hver kW du bruker, får du 3 igjen i effektiv oppvarming tilsvarende hvis du bruker panelovner. Toshiba sin pumpe kunne skilte med en effektfaktor  nær 5.

Før vi dro på OBS! hadde vi som nevnt vært i forbindelse med Godt & Varmt, som også hadde vært på gratis befaring hjemme hos oss. De anbefalte med en gang en 6,5 kW pumpe fra Toshiba, og anbefalte også en plassering inne som virket fornuftig. Vi fikk først en pris på 22000, men etter at jeg oppdaget at OBS! nylig hadde tatt samme pumpen inn i sitt sortiment til 18000, ble vi enige om en pris på 20000.

Det er jo en interessant vurdering som gjelder mange andre områder også dette med spesialist vs. billigkjeder. Blir det moralsk riktig å gå til en spesialist og be om råd, for så å løpe rett til en billigkjede og kjøpe produktet? Dette er vel den beste måten å sikre seg at alle spesialister må legge ned. Man kan argumentere med at spesialisten ikke burde gi råd gratis, men likevel. Vi endte i alle fall med å kjøpe varmepumpe fra en spesialist til en noe høyere pris. Dermed fikk vi den installert to dager senere. OBS! advarte oss om at vi sannsynligvis ville måtte vente minst en måned på montering. Det er jo greit å bli ferdig med det.

Nå står det (eller henger det) altså en varmepumpe nede i stuen. Den gir god jevn varme,  og omtrent alt annet av varmekilder i huset er nå slått av. Så får vi se da, om to måneder når neste strømregning kommer, om vi har spart noe strøm. Jeg har i alle fall en veldig lett følelse i lommeboklommen akkurat nå.

Annonser

Mitt første blogg innlegg

Ja, så var jeg på nett med blogg. Hvem skulle ha trodd det ville skje? Ikke jeg! Jeg har ikke helt klart for meg hva jeg skal skrive om her, men jeg antar det vil bli litt av hvert, og litt om helt andre ting. Litt om meg selv:

I 1985 (circa) var jeg for første gang med å spille Bridgei en klubb. Siden har jeg vært hektet og har spilt i klubb så sant jeg har klart å oppdrive en makker. Det har blitt noen år uten Bridge nylig, men jeg er nå på nytt en aktiv Bridgespiller.

Passelig ugjenkennelig bilde
Sånn som dette ser jeg ikke ut til vanlig, men det er meg og bildet er ikke modifisert

I 1991 begynte jeg på Ingeniørhøgskole. Jeg rakk akkurat å fullføre denne i 1994 før jeg mistet følelsen i den ene foten. Et halvt år senere viste det seg at det var Multippel Sklerose jeg var rammet av. Jeg tok med meg 10 år i arbeidslivet før jeg måtte legge inn årene og innrømme at nok var nok. Hvis jeg skal ha et liv utenom jobb, så kan jeg ikke ha en jobb.

Så lenge jeg kan huske har jeg interessert meg for å lage mat. Som barn var det stort å kunne lage sine egne pannekaker når min enslige mor var på jobb. Matlaging er nå mer enn en hoby ettersom jeg lager mat daglig til min familie. Det er vel bare rimelig at det er meg som lager middag i og med at jeg er hjemme hele dagen mens konemor er ute og gjør karriære. Noen dager blir det avansert mat, og andre dager blir det ingen mat. Innimellom blir det suppe. Et av de store problemene jeg har i forhold til matlaging er at jeg har to barn som ikke altid er like interesserte i å smake på nye ting.

Jeg driver også og fisker jevnlig, noe som sparer meg for en del utgifter når nevnte familie skal mates. Jeg har ikke båt. Ikke er jeg så sikker på at jeg vil ha det heller. Jeg trives godt på et svaberg eller en kai med kastestangen i hendene. Jeg kan gjerne fiske fra båt, men da blir det litt anderledes. Jeg liker roen jeg får ved å stå på land. Dessuten er det jo mye enklere.

Annonser