Panert Palehale

Min kjøkkenkrok

Neste gang jeg tar bilder på kjøkkenet skal jeg spandere å rydde først 🙂

Jeg lager som tidligere nevnt en del mat, og av og til må det noen nye utfordringer til. En ting jeg enda ikke hadde prøvd meg på (før i dag) var faktisk panering. Altså det å steke ting med brødsmuler eller andre knuste ingredienser på. Eller rettere sagt, jeg har vel prøvd det men det har aldri blitt særlig vellykket. Det typiske resultatet har vært at gaffelen ender opp som en solid klump av mel og egg og kavring, mens fisken faller fra hverandre og blir umulig å finne igjen i skålene. Men i dag hadde jeg noe fisk liggende i kjøleskapet, som noen kanskje husker at jeg fisket på søndag. Når man skal behandle fisk så er det en fordel at den har ligget i vann minst natten over. Da blir den litt fastere og faller ikke så lett i småbiter. Dessuten fant jeg i dag på at jeg skulle bruke tre forskjellige gafler. Én i hver skål i «dyppeprosessen». Det gjorde det hele mye enklere når hver gaffel kun dyppes i én ting.

Denne fiskingen min har gjort at vi har spist ganske mye fisk-naturell i en periode. Med barn som liker fiskefilét så har ikke jeg ansett dette som et problem. Men under en samtale men den eldste for en ukes tid eller to siden, kom det frem at hun begynte å bli litt lei av fisk med poteter og saus til. Vi har jo grønnsaker også selvsagt, men det var ikke poenget. Hun spiser både brokkoli, erter og gulrotrasp, så vi klager ikke. Men når det nå ble snakket om dette kom det frem at det var et ønske om litt mer variasjon på fiskefronten. En av de tingene som var savnet var panert fisk. Ikke akkurat fiskepinner, men litt større og mer fullverdige panerte fiske produkter. Så da tenkte jeg at dette måtte jeg da kunne lage selv. Dette var litt av bakgrunnen for dagens middag.

Dermed dro jeg i butikken og handlet inn egg og strøkavring. Når jeg kom hjem tok jeg fisken, som lå i vann og ventet i kjøleskapet, og la den på et papir for å tørke litt. Det er greit å bruke ekte Torky til dette, fordi det ikke går i oppløsning når det blir vått. Der fikk fisken ligge mens jeg satte på poteter og laget klar fat med hhv. mel-blanding, egg og strøkavring. Etter det jeg kan forstå er dette alt som trengs. Jeg brukte bare salt og pepper i melet i dag, men her kan man jo putte oppi annet krydder etter smak. Deretter var det bare å begynne dyppingen.

Skåler til dypping av fisk for panering

Tre skåler med ingredienser til Panering: Melblanding, egg og strøkavring.

Når fisken er kuttet i passe biter skal den først dekkes godt med melblandingen, så ligge en stund i egg, før den tilslutt trykkes godt inn med strøkavring og overføres til en stekepanne med godt med smør i. Jeg kom frem til at jeg måtte ha såpass mye smør i pannen at det kom til hele bunnen av fisken. Egenprodusert fisk er jo sjelden helt firkantet. Det blir bare tørt og rart hvis man prøver å steke fisken uten at det trekker smør inn i strøkavringen. Når fisken var kommet vel i pannen satte jeg på noen grønnsaker og startet på sausen, en Toropose. Det er greit med litt halvfabrikat når man holder på med nye ting. Den lot jeg forresten min nye venn ta seg av.

Min egen "Lille Hjelper"

Min nye venn lager saus helt på egenhånd hvis jeg bare blander ingrediensene først.

Min nye venn en en batteridrevet visp jeg fikk til min bursdag i våres. Jeg hadde frem til da ledd av konseptet og vært veldig sikker på at denslags ikke kunne funke særlig bra. Men det gjør den faktisk. Den er helt fabelaktig. Jeg bare blander fast og flytende lett sammen, og ploppser min nye venn oppi. Den har tre hastigheter, men jeg bruker den mest på den midterste. Nå kan jeg glemme hele sausen, så lenge den ikke blir veldig tykk, da, selvsagt. Selv om jeg setter platen på 5 eller 6 så svir det seg ikke i bunn. Dermed sparer jeg både tid og krefter..

Fisk under steking

Det må en del smør til for å få fin farge på paneringen.

På denne måten ble alt sammen ferdig på omtrent den tiden det tok å koke potetene. Det er liksom et mål for meg hva hverdagsmiddager angår, at alt skal bli ferdig på den tiden det tar å gjøre klar det som tar lengst tid. Da føler jeg at jeg ikke kaster bort tid. Ikke det at jeg har for lite tid, men jeg har andre ting jeg gjerne vil gjøre også: Fiske nye fisker, spille gitar, studere bridge (og spille litt bridge på nettet), for å nevne noe. Jeg sliter litt med å oppnå dette målet når jeg lager min egen pasta, men det blir ikke så langt unna da heller. Men så er det jo ikke så ofte jeg gjør det til hverdagsmiddager heller.

Mine Panerte Palehaler ble servert til familien, og de ble godt mottatt. De ble faktisk sprøe og fine, og gyldne i fargen også. Når begge jentene så på eget initiativ nevnte at fisken var god, da følte jeg at det hadde vært verdt strevet. Så nå er det bare å dra ut å fiske flere fisk som vi kan finne på andre nye ting med. Ikke at jeg helt har planlagt hva dét skulle være. Jeg får få fisken i hus først, så får vi se.

Annonser

Pasta Carbonara

Det er jo typisk at med en gang jeg starter en blogg så får jeg svært mye å gjøre. Defor ble det litt tid mellom første og andre innlegg. I alle fall så tenkte jeg å legge ut oppskriften på  en middag jeg laget for noen dager siden.

Ungene er glad i en rett ved navn Pasta Carbonara. Dette er i grunnen bare pasta med hvit saus, bacon og pepper. Navnet betyr Trekullmakerens Pasta. Det er litt ulike oppfattelser av hvordan den har fått dette navnet, men jeg heller i retning av den forklaringen som hevder at det er den rikelige mengden nykvernet sort pepper som ligner på kullstøv.

Vi var en tur i Italia i sommer, og der var Spaghetti Carbonara med på de fleste menyer. En av de første dagene ville de små ha denne retten som de følte at de kjente. Etter en stund kom maten på bordet og vi kunne begynne å spise. Da spurte Konemor ungene om maten var god. Svaret lød: Jaaa, den er ok, men Pappa sin er bedre. (!!!) Det er første gang det har gledet meg at ungene ikke er fornøyd med maten 🙂 Forøvrig må jeg si at det var stor variasjon i kvaliteten på maten. Vi var i området rundt Gardasjøen, og vi opplevde alt fra faktastisk til meget skuffende kvalitet. Ved én anledning er jeg overbevist om at jeg ble servert en opptint pizza. Jeg måtte tømme den for vann før jeg kunne begynne å spise. Det meste vi fikk var ok, men det var skuffende langt mellom høydepunktene. Stotlheten rundt dette med mat har tydeligvis avtatt noe siden sist jeg var i Italia.

Uansett opphav så er det en billig og enkel rett som i all hovedsak er ferdig på den tiden det tar å koke pastaen. Litt lenger tid tar det hvis man lager pasta selv. Det hender det at jeg gjør, men denne gangen hadde jeg ikke tid (eller krefter) til det, så da brukte jeg en pakke Jacobs Utvalgte Fullkorn Pennoni. Denne har en oppgitt koketid på 8-10 minutter, men jeg har erfart at dette er noe i korteste laget. Hvis man ikke ønsker knekkelyder når man tygger bør den kokes i minst 13-15 minutter. Ettersom det er snakk om fullkornpasta er det ikke så farlig om den kokes litt for lenge heller.

Jeg brukte denne gangen (til en familie på fire):

  • 500g pasta (Jacobs Utvalgte Fullkorn Pennoni)
  • To pakker skogsbacon (tilsammen 800g)
  • En god klatt med smør
  • To toppede spiseskjeer hvetemel
  • En boks matfløte
  • Ett fedd hvitløk
  • En snei med Norvegia hvitost
  • Et par desiliter lettmelk
  • Minimalt med salt
  • Masse nykvernet sort pepper

Hvit saus lager man enklest ved å røre ut melet i smeltet smør, og deretter tilsette fløten. Når denne blandingen begynner å bli varm vil melet begynne å løse seg opp. Ettersom det er blandet med smør unngår man klumper. Når melet løser seg opp blir blandingen veldig tung og det er stor fare for at det svir seg hvis man ikke rører hele tiden. Når fløten nærmer seg kokepunktet er det tid for å spe med melk til man får den konsistensen man ønsker. Sausen skal være tykk, men ikke grøt. Hvis man har mye ost i vil den også tykne en god del når det blir avkjølt, så det er fullt mulig å oppnå et vellykket resultat selv med en ganske skvipete saus.

Bacon stekes ved siden av, og fettet som renner av kan man helle oppi sausen. I så fall skal man være veldig forsiktig med å tilsette salt i sausen. Brukes skogsbacon vil det ikke bli noe særlig fett i stekepannen, så da må man ha i litt salt. Jeg bruker generelt lite salt, men det blir jo et spørsmål om smak og helse så det får være opp til hver enkelt å vurdere mengden her. Bare husk på at bacon er ganske salt i seg selv.

På et eller annet tidspunkt må man også huske å tilsette hvitløk og rikelig med kvernet sort pepper. Det er ikke så nøye når, bare det får tid til å bli utkokt. Hvitløken kan forresten gjerne tilsettes mens man smelter smøret. Den finhakkes eller presses.

Som med alle sauser basert på mel, så må også denne koke en stund for å bli kvitt «melsmaken». Et par minutter holder. Når melsmaken er borte kan man putte i litt ost hvis man har. Dette gjør sausen litt tykkere også, så det kan jo være en redning hvis den er blitt litt tynn. Når Pastaen er ferdig kokt og vannet er slått av, helles sausen over pastaen og røres inn. Målet er nå at sausen skal feste seg på pastaen og gjerne også trenge litt inn i denne. Det er derfor viktig at man IKKE har noe fett på pastaen før sausen kommer oppi. Det vil også være dumt å skylle pastaen i kaldt vann. På grunn av dette er det absolutt en fordel at sausen er ferdig før vannet helles av pastaen. Ellers vil det fort bli bare en stor klump av pastaen.

Når sausen er jevnt fordelt puttes baconbitene oppi og det røres lett før det toppes med litt nykvernet sort pepper (og kanskje et par fine baconbiter på toppen og noen friske basilikumsblader fra vinduskarmen). Nyrevet parmesanost er godt tilbehør. Hvis det blir litt lite mat kan man servere noe brød til. Jeg anbefaler ikke akkurat å bruke kneipp, men det meste funker. Særlig godt er det med fint oliven brød.

Annonser